Klikk på boka for å høre fra
den
|
Alle generasjoner
har sine stemmer, alle generasjoner har sine hyl. Jeg hylte aldri i noen
røykfylte homojazzklubber i Bronx eller på Manhattan, jeg
hyler her, ut over Tasta, ut over Våland, over Storhaug og Hillevåg.
Jeg hyler min generasjon, mine egne. Hyler, hyller. Visst fan gikk de til
grunne, skrumpa hjernen inn i overdoser med familiehygge og reklamefjernsyn
og hytteturer og Volvo. Jeg hyler, så stille så stille.
I ni noveller
tar Bjørn Ingvaldsen utgangspunkt i en virkelighet vi alle kan kjenne
oss igjen i. Han griper fatt i øyeblikket, vrir på dem og
får dem til å strekke seg utover seg selv. Her er absurde dialoger
og desperate monologer, kjærlighetssanger og kjærlighetssorg.
Her er ulike stemmer, stemninger og novelletekniske løsninger, men
likevel i et eget tonefall som vi kjenner igjen fra forfaterenes debutsamling
Landskap med gul Lada.
|