En ekte Espen Herbert-historie

Tilbake til hovedsiden

Her er en historie om da Espen Herbert og
skulle finne opp en ny gryterett.

Noen dager skjer det mer enn andre. Dette er en historie om en dag det skjedde i hvert fall to ting. Har du også opplevd det? At det kan gå lang tid uten at det skjer noe som helst, og så plutselig skjer det flere ting på en gang.

xxxDet første som skjedde, som i grunnen ikke var noen overraskelse, for det hadde jeg visst om i flere uker, det var at klassen skulle ha fest. Egentlig skulle vi hatt fest om våren, rett før skolen sluttet før ferien, men det ble det ikke noe av, for Svampen, den dumme læreren vår, likte ikke slikt. Derfor ble festen flyttet til høsten. Og da var Svampen borte, du vet kanskje at han fikk en golfball i hodet og ble kokko? Det ble han i hvert fall. Så vi fikk ny lærer, og lov til å ha fest.

xxxFesten skulle være på en lørdag, klokka fem. Vi hadde fått låne ei hytte i kolonihagen nede ved Båtforeningen, du har kanskje vært der? Det er der hvor de har en port med fire måker og en seilbåt på. Der har foreldrene til Stine ei hytte, og der skulle festen være. Vi skulle grille pølser og ha leker og slikt, og etterpå skulle vi ha utendørsdiskotek på enga ved lekeplassen. Veldig kult, altså.

xxxEn ting bestemte jeg meg for med en gang vi fikk vite om festen: Jeg skulle ikke nøye meg med å ha med bare pølser og brus. Jeg ville overraske klassen med litt god mat. Og hva kunne da passe bedre enn å servere dem en posjon av den verdensberømte Espen Herbert Knutsens Megagryterett!

xxxSå skjedde det noe. Ikke noe veldi dramatisk, det må du ikke tro. Men vi fikk besøk fra . Det var som kom. Det er alltid hyggelig å få besøk av , men nå syntes jeg det passet litt dårlig, siden det var den dagen festen skulle være. Jeg fikk noe å tenke på; skulle jeg gå på fest eller skulle jeg være høflig vert og være sammen med ?

xxxDet var mamma som fant løsningen. Vi (mamma altså, jeg har ikke lov til å bruke telefonen etter en litt uheldig episode) ringte til foreldrene til Trine og spurte om kunne være med på festen. Det var helt greit, sa de. er tross alt år gammel. Og da kan man gå på fest. Det synes i hvert fall jeg. Og skulle jo tross alt være sammen med meg, så da kunne ikke noe gå galt.

xxxPappa og jeg møtte på bussen, vi syntes det var hyggelig å se igjen. Først ble vi sittende på rommet mitt og prate om sist vi var sammen, det var da vi lokket Joachim (den dumme og ekle lillebroren min) til å forsøke å blåse såpebobler med nesa. lo slik at jeg var redd mamma og pappa ville komme og spørre om det var noen som holdt på å få hyprofysomegaklikk (en forferdelig sykdom som får den som har blitt smittet til å høres ut som vedkommende ler seg i hjel). Men heldigvis hørte ikke mamma og pappa det, så vi slapp å måtte forklare hvorfor Joachim hadde store såpebobler kommende ut av nesa. Det så megateit ut, altså, ikke prøv å gjøre det selv. Si i hvert fall ikke at det var jeg som satte deg på den ideen, for det var det slett ikke!

xxxVel, nå satt vi på rommet mitt og pratet, og jeg spurte om en fest kunne være gøy. Det syntes bestemt. Da må vi sette i gang med å lage mat. -Skal vi ikke bare ta med pølser, da? spurte . -Er det noe festlig? svarte jeg. -Å bare ha med pølser, mener jeg. Er det ikke bedre å kunne varte opp med en lekker og deilig gryterett? var enig i det.

xxxPappa hadde gått på butikken, mamma hvilte middag, og drittungen Joachim var ute og lekte, så og jeg kunne arbeide i fred. Vi ble enige om at den nye gryteretten vi skulle finne opp kunne hete Espen og s supersoniske megagryterett. Og så fant vi at vi kunne ha et kodenavn på den, nemlig 12/ , siden jeg er 12 og er . Lurt, ikke sant?

xxx-Hva er det beste du vet å spise? spurte jeg . -Helst svarte . -Jøss, er vanlig å spise for dem som kommer fra ? spurte jeg. trodde det. Jeg lukket opp kjøleskapet og så etter, men fant ikke , så det hadde vi ikke. Liker du ? Derimot hadde vi en del kokte poteter, dem puttet jeg oppi ei stor gryte. Men siden vi kom til å bli så mange på festen tenkte vi at det var best å ha i noen rå også. skar den i terninger. Så fant vi litt lapskaus og fiskepudding vi puttet oppi. Sammen med to bokser med bønner i tomatsaus (vi åpnet dem altså, og hadde det som var inni boksen oppi gryta, ikke selve boksen. Hvor dumme tror du egentlig vi er?) Nå begynte det å ligne på gryterett, men det var alt for lite til så mange. Innerst i skapet under vasken visste jeg at det sto noen hermetikkbokser, de hadde stått der i flere år, så det kunne umulig være noe farlig om jeg brukte dem. åpnet dem med boksåpner. Det luktet litt rart, men vi regnet med at det kom til å smake godt, bare retten ble varmet ordentlig opp. Og det ble blandet sammen med det andre vi hadde oppi. (Etterpå viste det seg at de boksene inneholdt kattemat som hadde stått siden Pelle, katten vår, døde for noen år siden. Men det kunne ikke jeg vite, siden etikettene hadde ramlet av).

xxxFor å få litt smak på det hele hadde vi oppi litt krydder, det står masse av det i hylla over komfyren. Vi var ikke sikkre på hva som passet best, så vi tok litt av hver sort, men ikke så mye, vi var nøye på at vi aldri tok mer enn halvparten av det som var i krydderglasset. Så fant vi noen løk, et glass oliven og noen ansjoser og sursild som har stått i kjøleskapet siden jul, og puttet det oppi sammen med paprika og tomater og fire grønnsaker jeg ikke vet hva heter. Og den halve kiloen med reker vi skulle hatt forrige fredag, men som har blitt liggende innpakket i plast i kjøleskapet. mente vi burde renske rekene, men det hadde jeg ikke lyst til, for det er vanskelig og mye arbeid. Dessuten luktet de ikke noe godt, de trengte nok å luftes litt. Så var gryteretten ferdig. Vi trengte bare å varme den opp.

xxxAlle i klassen syntes det var en god ide å ha med gryterett, og alle ville smake. Alle, untatt Ellen, for hun er litt forsiktig av seg. og jeg øste opp på papptalerkener slik at alle fikk forsyne seg.

xxxFor å gjøre en lang historie kort. Ellen var den eneste som ikke smakte på gryteretten, og Ellen var den enste som ikke kastet opp og måtte kjøres hjem.

xxx-Ærlig talt, sa pappa da vi kjørte på bussen til neste dag, dere er og 12 år gamle, og burde vite bedre enn å finne på slikt. Matforgifte en hel skoleklasse. Jeg svarte ikke noe på det, jeg kjente meg ikke helt bra. Og det tror jeg ikke gjorde heller, for jeg tror aldri de har hatt noen som har sett så bilsyke ut på den bussen før. Og det lenge før den hadde startet. Pappa tippet at det ble lenge til kommer på besøk til oss igjen. Men kanskje jeg kan ta meg en tur til og spise sammen med ? Jeg skal spørre mamma om jeg får lov. Hun er ikke så langsint som pappa.

Hva synes du om historien om deg og meg? Send en e-post og fortell meg det her

Tilbake til hovedsiden