Tilbake
Jeg er berømt.
Espen Herberts opptegnelser.


Jeg er berømt
Der sto jeg som den dummeste gutten som noen sinne har levd på planeten Tellus. Hun hadde sagt noe til meg, og jeg hadde ikke svart. Det hadde ikke vært et vanskelig spørsmål, hun hadde ikke bedt meg regne ut hvor lang tid det tar å kjøre fra Ålesund til Kualalumpur med ei Folkevogn som bare kan kjøre baklengs, hun hadde ikke bedt meg beskrive hvordan man lager gull av surmelk og rumpetroll. Hun hadde ikke spurt om noe i det hele tatt, hun hadde bare sagt "Hei". Og jeg, Espen Herbert Knutsen, tolv år og fire dager gammel, hadde ikke klart å si "Hei" tilbake. Det må være verdensrekord i dumhet, i å være teit og i dårlig oppførsel.

Espen Herbert Knutsen mestrer ikke helt situasjonen når han plutselig befinner seg ansikt til ansikt med henne han tror han er bittelitt forelsket i. Ellers er han en en handlingens mann. Han vet svarte på det meste, og det han ikke vet, finner han ut av. Espen liker rett og slett å finne ut av ting.
 

Til Espen Herbert siden (den er så kul)